Be imot, med og gjennom Korona
- for å bli helt stille
Denne største katastrofen etter 2. verdenskrig bør gjøre oss stille, meget stille.
Men for mange, kan det være best å be høyt og tydelig først, for så å bli helt stille.
Bønn skjer i tillit til at Gud finnes, at Han vil gjøre noe du og jeg ikke kan, men at Han vil ha deg med i samtalen om det som kan skje. Bønn er derfor virkelig virksom som en samtale til å forandre relasjonen mellom oss og Gud, samfunnet og verden. Derfor har vi tro på bønnen og derfor vil vi på Solåsen Pilegrimsgård som et bønnested, be målrettet i denne Korona-tiden.
Vi tar ordet for å be trefoldig imot-med og gjennom korona- vær du gjerne sammen med oss.
Først ber vi «imot» korona og ved å be slik, avviser vi med gode grunner at korona er Guds straff. Men betyr det at den ikke har noe å gjøre med Gud, eller vil Gud ikke ha noe å gjøre med korona? Jeg lever og virker blant dem som ønsker «å finne Gud i alt». Hvem har sagt og kan overbevisende redegjøre for at Gud ikke vil ha noe med korona å gjøre?
BE IMOT: Ja, la oss bestemt be imot dette dødsviruset, ja, klage, gråte og rope som de troende alltid har gjort: “Kyrie eleison!” Denne forbønnen trenger ikke minst de mest utsatte. Å være slik sammen med Gud vår skaper i livets strøm imot døden, det gleder Gud og vår sjel får nytt livsmot. Vi bør ikke kunne annet, enn å la vårt sinne, bli til klagene bønn, vår aggresjon til en forbønns- kraft for andre. For å bli med i den globale bønnen imot dødens virus, kan det også være godt å delta i de internasjonale bønnekjedene.
Å be imot hjelper oss å oppdage og se vår neste, som fører til diakonal handling, for eksempel en telefonsamtale, en gave større enn vanlig, et besøk hvor mulig. Bønn forløser en omsorgs-tanke og omsorgs-følelse som blir til omsorgs-gjerning.
BE MED: Hvis Gud vil ha noe å gjøre med korona, da vil også Gud gjøre noe med oss personlig. Be «med» betyr da å samtale med Gud om alt det korona gjør med oss, men også spørre Gud hva Han vil si og invitere oss til. Gud inviterer oss alltid til å dele med Ham alt det som stiger opp i vårt indre, våre minner, følelser, tanker og vilje, alt som skjer i vårt hjerte. Når jeg deler fanges jeg ikke inn i meg selv, mine tanker, følelser og bekymringer som Korona overstrømmer oss med, men ser raskere Gud og dernest din neste.
Gud inviterer også å finne Ham i de begrensningene korona låser mange av oss inn i. Sier vi ja kan korona- tiden bli en stor retreat for mange, særlig nå med sterk innskrenket bevegelsesfrihet.
Den låser oss i en ukjent mangel av kontroll, i en ny fattigdom. Jesus priser salig den som er fattig i seg selv eller åndelig fattig (Mt 5,3), fordi denne mangelen kan frigjøre oss fra rikdommens bedrag (Mk 4,19). Kan jeg finne Gud i min nye «ytre celle» som stopper meg fra de mange daglige fluktveiene, slik en kloster-og fengselscelle kan? Denne nye formen for grenser kan frigjøre fra distraheringer ved å tvinge meg å måtte møte meg selv og Gud der hvor jeg er, i det lukkede rom.
I retreat underviser vi om acedia, likegyldighetens onde ånd hvor vi bare ser tomheten, føler kjedsomheten og oppgir dagens rutiner og i klostrene - ikke minst bønnens rytme. Det skjer også i koronatiden, at denne mismodigheten, kanskje angsten, griper oss. Da kan vi fristes til å søke oss bort i flukten fra oss selv, Gud og den andre og gå inn i den dehumaniserende nytelsen. Denne flukten går alltid på bekostning av det virkelige. La oss også være obs på flukten inn i det digitale, uvirkelige (fantasma-) rommet. Godt å kunne dele slike fristelser med en som har erfaringer.
La oss heller be om den fruktbare kjedsommeligheten, den som kan bli en brakkmark, som bøndene tidligere kalte det, hvor det livgivende spirer lenge skjult i moder jord- for så å overraske oss med sin livskraft. Cellens tomhet og barnets dagdrømmer kan da bli til nyskapende kreativitet.
La oss i cellen, i hjemmekarantene våre, finne en ny dagsrytme med faste bønnetider. Cellen kan gjenvinne og fordype tålmodighetens ånd, i møte med vår vår gode, men også stygge virkelighet.
Da kan Den Hellige Ånd i Korona-tiden rense og omvende oss - til å skille hva som er virkelig og innse hva som er viktig for oss i familien og samfunnet. Hva med et skriftemål når tiden er inne?
Kan sågar dødsviruset sin trussel, nemlig dødens nærhet, gi oss en ny visdom? Allerede i Salmenes bok står det: «Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet.» (Sal 90,12).
Ber vi da slik, ber vi med korona, ved å tale med Gud om alt den gjør med oss. Ikke bare vær du alene og taus, men del alt med Gud.
Da kan vår bønn “med Korona” bli forvandlende for oss selv og så for vår neste og samfunnet.
BE GJENNOM: Veien går gjennom korona, men hvor hen? Hvordan skal vi finne veien framover? I alle tider når menneskene har vært utsatt for en farlig trussel, har de enten begynt å skrike i vrede mot Gud eller å se med vrede på sin skyld. Når døden truer, er det lettere for oss å få viljen til å se tilbake, også med et ærlig blikk. Det har ført og kan også føre oss og vårt samfunn i dag inn i å snu oss, det man tidligere kalte: omvendelse.
Min faderlige venn, Edin Løvås skrev boken: «Vend deg om i glede». Ja å vende seg, å snu seg til et sannere liv, det gjør oss faktisk mer lykkelige. Det gjelder oss personlig, men likeså mye vårt folk og vår nasjon.
Hva kan, kanskje vil, korona lære oss om vårt livs-og -forbruks-mønster som ikke er fremtidsholdbar, men som burde “gå under i korona”? Hva med den forsøplingen og det ødeleggende misbruket av naturen som er verre enn korona og som har blitt en dødstrussel, for ikke minste de fattigste? Ja, kanskje vil korona vise vår manglende godhet for dyrene og deres habitater, som var en av årsakene for selve korona? Hva med det angrepet, ikke minst imot barn og deres rettigheter i Norge? Hva med den giftige illiberale intoleransen som en liberal ideologi sprer, på samme vis som den ekstreme identitetspolitikkens rasisme i motsatt grøft. Hva med globalismens handelsstruktur som gjør mange av oss selv rikere, men andre fattige og som ødelegger vår forankring i det nære?
Måtte korona gjøre oss selvkritiske med vår typisk norske selvtilfredshet. Da kan vi kanskje også kollektivt vende oss om til nytt liv i Norge og i verden, og bli på nytt en troverdig nasjon i framtidens globale landsby. Korona bryter ned så mange globale strukturer, så dette er kanskje den eneste muligheten vi får i løpet av mange generasjoner, til å finne og lage nye strukturer.
La oss be om omvendelse, ydmykhet, mot og glede til å søke og finne nye veier inn i framtiden.
Kan vi ikke be Gud om nåde til å kunne se hva vi kan og bør vende oss bort fra, også som samfunn? Da vil korona kunne forløse en overveldende kreativitet som skaper innovative veier inn i framtiden. La oss i Hans Nielsen Hauges ånd, be slik gjennom Korona-tiden for å skape noe nytt, et samfunn, en verden, som kommer Guds rike framtid nærmere.
Kristne har alltid i møte med døden fått nytt håp og ro ved troen på himmelen. Vi tror at Gud i Jesus Kristi oppstandelse har frigjort oss og verden fra dødens makt. I troen på påsken, på livet som vant, ser vi allerede himmelens avglans på Guds rike her på jorden. La oss gjennom korona fornye vårt håp på himmelen, for desto mer å kunne be og arbeide for Guds rikes framtid her på jorden. Når vi tror på et evig liv blir vi friere fra å måtte ha alt i dette livet. Det er faktisk himmelens liv som lar oss paradoksalt virke i en mye større kraft for det nye livet her på jorden.
For vi vet at himmelen og jorden skal Gud fornye, som Johannes i sin Åpenbaring ser: «Og jeg så en ny himmel og en ny jord» (21,1).
Med dette målet for øyet kan vi be som troende, som kirke og menigheter gjennom korona, for å fortsette vårt nyskapende arbeid med og på denne jorden og for vår nestes og ikke minst barnets skyld.
Så lenge vi har ord, kan vi i denne ånden be imot koronas dødsmakt, med korona og ikke minst gjennom korona.
Men deretter la oss alle bli stille og ordløse, for å vente og endelig kunne høre igjen hva Gud selv vil si og gjøre. Det er nemlig bare et håp vi virkelig kan ha, at Gud selv vil gjøre imot, med og gjennom korona det vi ikke selv kan.
Gud gjør det, slik han reiste sin sønn fra døden.
Livet vant, dets navn er Jesus!
- Joachim F. Grün